Teknologirådet beskriver noe som allerede er i gang. KI-agenter i næringslivet er ikke lenger et fremtidsscenario. De er i norske kontorer nå, og de utfører oppgaver uten at et menneske trykker på hver knapp.
Fra chatbot til handlekraftig agent
De fleste kjenner generativ AI som et verktøy man stiller spørsmål til. Man skriver inn en forespørsel, og systemet svarer. Imidlertid er dette bildet allerede utdatert for mange virksomheter. Den nye generasjonen KI-agenter planlegger, prioriterer og gjennomfører oppgaver på egenhånd. De kan koordinere mellom systemer, hente informasjon og levere et ferdig resultat, alt uten menneskelig håndtering underveis.
Teknologirådet kaller dette overgangen fra generativ AI til autonom AI. Det er derfor ikke bare en teknisk oppgradering. Det er et skifte i hvem eller hva som faktisk utfører arbeidet.
Hva betyr dette for norske bedrifter
KI-agenter i næringslivet treffer særlig to områder raskt: administrasjon og markedsføring. Dessuten ser vi at salg og kundeservice begynner å merke presset. En agent kan i dag gjennomføre en hel sekvens av oppgaver, fra å analysere kundedata til å sende tilpassede meldinger, uten at en ansatt er involvert i hvert steg.
Dette endrer ikke bare effektiviteten. Det endrer dessuten hva ansatte faktisk bruker tiden sin på. Derfor stiller mange virksomhetsledere nå spørsmål de ikke hadde for to år siden: Hvilke oppgaver skal mennesker eie, og hvilke kan en agent håndtere bedre?
KI-agenter i markedsføring
I markedsføring er effekten allerede synlig. KI-agenter i næringslivet kan i dag overvåke kampanjeresultater, justere budsjettering og produsere innholdsvarianter, alt i sanntid. Imidlertid handler ikke dette om å erstatte kreativitet. Det handler om å frigjøre tid til strategisk tenkning.
En markedsavdeling som tidligere brukte to dager på rapportering, kan i stedet bruke de to dagene på å utvikle bedre budskap. Dessuten gir agentene mulighet til å teste hypoteser i større skala enn det var praktisk mulig før.
Teknologirådet setter rammen
Teknologirådet er et statlig rådgivningsorgan. Det betyr at analysen deres ikke er salgsretorikk. Den er derfor et nyttig utgangspunkt for norske beslutningstakere som vil forstå hva som faktisk skjer, ikke hva leverandørene ønsker at de skal tro skjer.
Rådet peker på at overgangen til autonome agenter krever ny kompetanse, nye rutiner og nye spørsmål om ansvar. Hvem er ansvarlig når en agent tar en beslutning som får konsekvenser? Det er et spørsmål norsk næringsliv ikke kan utsette lenger.
KI-agenter i næringslivet er i bevegelse. De som begynner å forstå rekkevidden nå, vil stå bedre rustet når teknologien setter et enda høyere tempo.
Kilde: Teknologirådet