EU-landene ønsker å endre reglene for GDPR og KI-trening. Forslaget åpner for at teknologiselskaper kan trene kunstig intelligens på europeernes persondata, uten å be om tillatelse. Det skaper kraftige reaksjoner fra personvernmiljøet.
GDPR og KI-trening: hva foreslår EU?
Forslaget kommer gjennom det som kalles Digital Omnibus, en pakke med regelforenklinger fra EU-kommisjonen. Et sentralt punkt er den nye artikkel 88bis. Den fastslår at behandling av persondata i KI-sammenheng skal regnes som lovlig, basert på selskapenes antatte «legitime interesse».
Dette betyr i praksis at selskaper som Google, Meta og Microsoft ikke lenger trenger å innhente samtykke fra brukerne. Det holder at de bruker dataene til noe som involverer kunstig intelligens. Dermed faller et sentralt vern som GDPR tidligere ga europeiske borgere.
EU-rådet har allerede godkjent tekstutkastet. Imidlertid gjenstår behandling i Europaparlamentet, og videre forhandlinger mellom institusjonene.
Noyb: «Det største gavekortet noensinne»
Den østerrikske personvernorganisasjonen noyb er blant de sterkeste kritikerne. Leder Max Schrems kaller forslaget det største gavekortet EU noensinne har gitt til amerikanske tech-giganter. Han mener EU-landene i realiteten selger europeernes data til selskaper i USA og Kina.
Schrems peker dessuten på en logisk inkonsistens i forslaget. Noe som er ulovlig i et Excel-ark, blir plutselig lovlig bare fordi det skjer via kunstig intelligens. Han kaller dette absurd og mener det gir KI-teknologi et særlig gunstig rettslig vern som ingen annen teknologi har.
I tillegg advarer Schrems om rettslig usikkerhet. Dersom loven vedtas og strider mot grunnleggende rettigheter, vil noyb ta saken til EU-domstolen. Han mener en lov med høy risiko for å bli kjent ugyldig, skaper mer uforutsigbarhet enn den løser.
Hva skjer videre med opplæring av KI på persondata?
Forslaget er foreløpig ikke vedtatt. Europaparlamentet skal ta stilling til teksten, og deretter begynner trilogforhandlinger mellom rådet, parlamentet og kommisjonen. Utfallet er derfor usikkert.
Debatten om personvern og KI-opplæring handler om mer enn juss. Den reiser spørsmål om hvem som eier dataene folk legger igjen på nett, og hvem som tjener på dem. Derfor følger mange organisasjoner og enkeltpersoner prosessen tett.
Kommisjonen hevder forslaget opprettholder et høyt beskyttelsesnivå. Kritikerne mener det motsatte. Denne uenigheten vil trolig prege debatten frem mot en eventuell avstemning i parlamentet.
Kilde: Cybernews