OpenAIs anslag for pengeforbruk har nådd et nivå det er vanskelig å se bort fra. Ifølge en rapport i Financial Times regner selskapet bak ChatGPT med å bruke 278 milliarder dollar mer enn det tjener i perioden 2026 til 2030. Tallet viser et selskap som satser tungt på sin egen framtid, og som pøser penger inn i regnekraft og infrastruktur i et tempo få teknologiselskaper har forsøkt.
Hva tallene faktisk sier
FT-rapporten viser til en intern presentasjon i selskapet og beskriver en femårsperiode med negativ fri kontantstrøm. OpenAI regner med å bruke rundt 856 milliarder dollar på regnekapasitet og infrastruktur innen utgangen av 2030. Det er selskapets klart største kostnadspost. Selskapet omtaler det likevel som en investering, og ikke som en krise.
Inntektsanslagene underbygger det synet, i hvert fall på papiret. OpenAI venter inntekter på 36 milliarder dollar i 2026, økende til 350 milliarder dollar i 2030. Samlet regner selskapet med inntekter på 840 milliarder dollar fram til slutten av tiåret. Historien om OpenAIs pengeforbruk er dermed også delvis en vekstfortelling.
Kapitalbehov og samtaler om verdsettelse
Omfanget av forbruket forklarer hvorfor OpenAI har vært i aktive samtaler med investorer. FT meldte tidligere denne uken at selskapet har hatt samtaler som kan verdsette det til rundt 1 200 milliarder dollar, i forkant av en mulig børsnotering. I mars hentet OpenAI 122 milliarder dollar til en verdsettelse på 852 milliarder dollar. Ifølge rapporten er selskapet likevel på vei til å bruke opp den kapitalen innen 2028.
OpenAI søkte konfidensielt om børsnotering i juni. Toppsjef Sam Altman sa likevel lørdag at selskapet ikke vil gå på børs i 2026, og viste til bekymringer rundt AI-sikkerhet som begrunnelse. Beslutningen gjør et allerede sammensatt økonomisk bilde enda mer usikkert.
Regnekraft driver alt
Hovedårsaken til OpenAIs pengeforbruk er infrastruktur. Å trene og drive store AI-modeller krever enorme mengder regnekraft. Den er dyr, og mange steder i verden vokser etterspørselen raskere enn tilbudet. OpenAI er ikke alene om dette presset, men ambisjonene plasserer selskapet helt øverst på kostnadskurven.
Investeringene i infrastruktur er derfor mer enn driftskostnader. De er et strategisk veddemål om at den som kontrollerer den kraftigste regnekraften, også vil kontrollere de mest verdifulle AI-produktene. Etter OpenAIs syn koster det mer å bli hengende etter enn å bruke mye penger nå.
Hva dette betyr for resten av AI-bransjen
Tallene sender et signal til hele teknologisektoren. Å utvikle AI i front er ingen nøktern virksomhet. Det krever vedvarende kapital på et nivå som bare et fåtall selskaper eller konsortier realistisk kan stille med. Avstanden mellom de ledende AI-aktørene og resten kan derfor øke i årene som kommer.
For investorer er spørsmålet om inntektsveksten etter hvert vil gå forbi forbruket. OpenAIs egne anslag tilsier det, men anslagene kommer fra selskapet selv. Uavhengige analytikere har ennå ikke fått tilgang til hele presentasjonen, og FTs dekning bygger på et dokument OpenAI ikke har bekreftet offentlig.
Ifølge den opprinnelige rapporten svarte ikke OpenAI på henvendelser utenom vanlig arbeidstid.